Helt opp mot festningsvollen, øverst i Øvrebyen, ruver den 200 år gamle gården til Kongsvinger festnings proviant- og høemagazinforvalter. Eiendommen består av et stort herskaplig hovedhus i to etasjer, en sidebygning, opprinnelig bygget som tjeneste- og gjestebolig og en gårdsbygning som inneholder stall og fjøs hvor det tidligere var hester, kyr og høner. Eiendommen ble fredet i 1924.

Det var i 1920 at Selskabet for Kongsvinger Bys Vel gjorde opptakten til å danne et guttemusikkorps i Kongsvinger. Byens ærverdige fedre, samlet i det like ærverdige Byens Vel, fant ut at det var en nasjonal skam og en fornedrelse for byen at man hver 17. mai måtte hente svenske janitsjarer fra Eda til opptogene gjennom byens gater. På den norskeste av alle dager måtte blåserne være norske, mente de gamle. ”En del horner blev indkjøpt” heter det i gamle annaler. Etter et mislykket forsøk på å rekruttere medlemmer fra folkeskolen, ble det tilfeldigvis Kongsvinger I. speidertropp som ble utstyrt med messinginstrumenter og dannet et guttemusikkorps. På et bilde fra 1923 kan en se speidertroppen med sine instrumenter.

Etter vedtak i kommunestyret i 1970 om at det skulle opprettes en kommunal musikkskole i Kongsvinger, ble det våren 1973 tilsatt daglig leder. Dermed var Kongsvinger Musikkskole (KM) en realitet. KM var en av de første kommunale musikkskolene i landet. Det var diskusjon om hvorvidt skolen skulle tilordnes skoleetaten eller kulturetaten. Resultatet ble at skolen skulle være en skole på lik linje med de andre skolene i kommunen, og den ble derfor en del av skoleetaten. Et styre ble valgt med prost Erik Svenke Solum som leder. Styret besto ellers av ligningssjef Gunnar Biller, dessuten Ellen Weberg som kommunens representant.